Gjenbruk går inn i en ny fase
Gjenbruk har ikke lenger samme plass som for noen år siden.
Langt på vei drevet av noen overbeviste selskaper og spesialiserte aktører, blir det gradvis en del av eiendomsstrategier, utviklingsprosjekter og innkjøpspolitikker. AGEC-loven har bidratt til å integrere sirkulær økonomi i det franske regulatoriske landskapet. CSR-forpliktelsene har blitt styrket. De nye rapporteringsforpliktelsene, spesielt innenfor rammen av CSRD, fører til at organisasjoner må bedre måle effekten av sine aktiviteter og søke mer sparsomme løsninger i bruken av ressurser.
Denne utviklingen endrer gradvis naturen til forespørslene. Gjenbruk blir ikke lenger sett på som en eksepsjonell tilnærming. Det blir et alternativ som vurderes i et stadig større antall prosjekter.
Men denne økningen i betydning avdekker en mindre synlig utfordring. Intensjonene utvikler seg raskere enn de operative kapasitetene til å realisere dem.
Mellom å ønske å gjøre gjenbruk og å vite hvordan man organiserer en gjenbruksoperasjon, finnes det fortsatt et betydelig gap.
Denne situasjonen kan delvis forklares med historien til sektoren.
I lang tid har kompetansen knyttet til gjenbruk utviklet seg i et relativt lukket marked. Operasjonene ble hovedsakelig utført av spesialiserte aktører, ofte omtalt som meglere. Deres jobb besto ikke bare i å finne en ny eier for utstyr som hadde blitt unyttig. De måtte vurdere verdien, identifisere muligheter, organisere innhentingen, koordinere de ulike aktørene og sikre hele flyten.
Denne ekspertisen har gradvis blitt bygget opp, gjennom prosjektene. Den hviler like mye på teknisk kunnskap som på erfaring fra feltet, profesjonelle nettverk og evnen til å løse situasjoner som sjelden er standardiserte.
I dag er en viktig del av denne kompetansen fortsatt konsentrert hos et begrenset antall selskaper. Kompetansen er lite dokumentert, sjelden undervist på en strukturert måte og vanskelig å identifisere for organisasjoner som oppdager gjenbruk.
Sektoren opplever dermed en paradoksal situasjon: kompetansen eksisterer, men den forblir utilstrekkelig synlig.
Gjenbruk mobiliserer ferdigheter som langt overskrider flytting.
Denne lave synligheten forsterkes av en hyppig forvirring.
Fordi en gjenbruksoperasjon ofte innebærer å flytte møbler eller utstyr, blir det noen ganger likestilt med en enkel flytting. Likevel er målene dypt forskjellige.
Ved en tradisjonell flytting er prioriteten å overføre eiendeler fra ett sted til et annet under de beste forholdene for tid og sikkerhet. I en gjenbrukslogikk er utfordringen å bevare bruksverdien av utstyret gjennom hele intervensjonskjeden.
Denne forskjellen forvandler helt organiseringen av operasjonene.
Man må vite hvordan man skal utføre en forsiktig demontering for å unngå enhver skade, sikre sporbarheten til eiendelene, organisere gruppering og degruppering når flere destinasjoner er planlagt, koordinere perioder med midlertidig lagring, forberede utstyret for gjenbruk og samarbeide med ulike nettverk av oppkjøpere.
Hvert trinn påvirker direkte prosjektets suksess. En dårlig utført demontering eller utilstrekkelig planlagt logistikk kan gjøre det umulig å gjenbruke et utstyr som er fullt funksjonelt.
Gjenbruk blir dermed en disiplin som kombinerer tekniske, logistiske, kommersielle og organisatoriske ferdigheter. Denne virkeligheten er fortsatt i stor grad ukjent.
En asymmetri i informasjon som hemmer utviklingen av markedet
Etter hvert som markedet vokser, dukker det opp en annen utfordring: det blir stadig mer komplisert å skille de virkelig kompetente aktørene fra hverandre.
Økonomer snakker, i slike situasjoner, om informasjonsasymmetri. Dette fenomenet refererer til et marked der kjøperne har mindre informasjon enn selgerne for å vurdere den reelle kvaliteten på et tilbud.
Gjenbruk gir i dag en illustrasjon av dette.
Mange tjenesteleverandører tilbyr nå tjenester knyttet til gjenbruk. Likevel er det ofte vanskelig for en oppdragsgiver å vite hvem som virkelig behersker hele verdikjeden. Hvem er i stand til å utføre en ikke-destruktiv demontering? Hvem har en logistikk som er tilpasset gruppering av strømmer? Hvem har et nettverk som er tilstrekkelig utviklet for å maksimere mulighetene? Hvem vet hvordan man koordinerer en kompleks operasjon som involverer flere aktører?
Denne forskjellen i kompetanse er sjelden synlig før prosjektet settes i gang.
Denne informasjonsasymmetrien gir flere konsekvenser.
Organisasjoner er mer tilbakeholdne med å integrere gjenbruk i prosjektene sine. Noen foretrekker mer konvensjonelle løsninger på grunn av mangel på synlighet. Andre velger leverandører som ikke har de nødvendige kompetansene, med risiko for å kompromittere de opprinnelige målene.
Denne situasjonen straffer også de mest erfarne selskapene. Når markedet ikke gjør det enkelt å skille mellom de ulike nivåene av ekspertise, blir de mest avanserte ferdighetene vanskeligere å verdsette.
Mangelen på lesbarhet blir dermed en hindring for utviklingen av hele sektoren.
Neste steg er å gjøre ferdighetene synlige
Fremtiden for gjenbruk vil sannsynligvis ikke bare avhenge av nye regulatoriske forpliktelser eller økt bevissthet blant organisasjoner.
Det virkelige modenhetstrinnet består nå i å strukturere kompetansen og gjøre markedet mer lesbart.
Dette forutsetter en bedre definisjon av yrkene, en klarere avklaring av rollene til hver aktør, utvikling av felles referanser, styrking av opplæringen og lettelse av identifiseringen av aktørene i henhold til deres ekspertiseområder.
Med andre ord må sektoren gradvis redusere denne informasjonsasymmetrien som fortsatt preger dens funksjon.
Etter hvert som kompetansen blir mer synlig og lettere sammenlignbar, vil oppdragsgiverne kunne sikre prosjektene sine med større tillit. De mest erfarne selskapene vil få sin ekspertise bedre anerkjent. Og gjenbruk kan ta et nytt skritt i sin profesjonalisering.
