En viktig frist: 12. august 2026
Det er på denne datoen at den generelle rammen og definisjonene av PPWR vil tre i kraft. Konkret vil flere forpliktelser bli aktive fra denne sommeren: en EU-overensstemmelseserklæring vil bli obligatorisk for hver type emballasje som settes på markedet, PFAS-stoffer vil bli begrenset i engangsemballasje som gjenbrukbare, og en maksimal tomromsrate på 50 % vil bli pålagt for pakker, spesielt innen e-handel. Nettbutikker må derfor revurdere dimensjoneringen av pakkene sine og redusere unødvendige fyllmaterialer. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Forordningen forutser en gradvis opptrapping frem til 2040: kravene til reduksjon av vekt og volum av emballasje vil tre i kraft i 2027, visse formater av engangsplastemballasje vil bli forbudt fra 2030, og målene for gjenbruk og integrering av resirkulert materiale vil strekke seg fra 2030 til 2040. Fra 2030 må alle emballasjer også oppnå et minimumsnivå av resirkulerbarhet (grad C), med et overordnet resirkuleringsmål på 70 % for all emballasje.
En fransk kalender som overlapper
I Frankrike krysser denne europeiske kalenderen en distinkt nasjonal frist, som ikke må forveksles med den: siden 1. juli 2026 har systemet for Utvidet Produsentansvar (REP) for profesjonelle emballasjer trådt i kraft, seks uker før aktiveringen av PPWR. Basert på et dekret publisert i november 2025, pålegger det selskaper som setter profesjonelle emballasjer på markedet (samlepakker, transportpakker, salgsemballasje) å finansiere håndteringen av avfallet sitt, via et godkjent øko-organisme. For en SMB som bruker omtrent 200 tonn pappemballasje per år, er kostnaden estimert til mellom 10 000 og 40 000 euro årlig, avhengig av det valgte øko-organisme, med en mulig innvirkning på 2 til 5 % på innkjøpsprisen for emballasjen.
Hva dette endrer for de berørte sektorene
PPWR berører først og fremst de sektorene som forbruker mest emballasje: e-handel, dagligvarehandel, restaurant og take-away. Disse sektorene må gradvis tilby gjenbrukbare beholdere eller integrere pantsystemer, spesielt med tanke på målet som er satt for 2030: minst 10 % av produktene solgt i gjenbrukbar emballasje. Multi-material emballasje (plast-aluminium, plast-papp for eksempel), som ofte er lite resirkulerbare, er identifisert som de mest truede av de nye klassifiseringskriteriene. For å forutse denne overgangen har Europakommisjonen publisert slutten av mars 2026 en melding som presiserer tolkningen av flere bestemmelser i teksten, inkludert definisjonene av emballasje, produsent og importør, samt anvendelsesvilkårene for REP og restriksjoner på PFAS. En velkommen avklaring, på et tidspunkt hvor mange usikkerheter fortsatt gjenstår om den konkrete gjennomføringen av de neste trinnene, spesielt om evalueringsmetodene som ikke vil bli publisert før i 2027.
Et spørsmål om konkurranseevne så vel som miljø.
Utover den rent miljømessige dimensjonen, blir PPWR også presentert av sine tilhengere som et konkurransefortrinn for europeiske bedrifter, i en kontekst av økende avhengighet av importerte råvarer. Ved å harmonisere reglene på tvers av det indre markedet, skal teksten i teorien redusere den regulatoriske fragmenteringen som i dag straffer bedrifter som opererer i flere europeiske land. Det gjenstår imidlertid en lang vei: sirkularitetsgraden i den europeiske økonomien har bare økt med ett poeng på tretten år, fra omtrent 10,7 % i 2010 til 11,8 % i 2023.
Kort sagt
For franske bedrifter vil utfordringen de neste månedene derfor være dobbel: å overholde den nasjonale REP-sektoren allerede fra denne sommeren, samtidig som de nå må begynne arbeidet med økodesign som er nødvendig for å forberede seg på de mer langsiktige, men langt mer strukturerende, fristene for PPWR mot 2030.